Jeg sier det.
Rett ut, og til Henne.

Jeg er Glad i Deg!!

Og jeg mener det. Og jeg vet at det er godt.
Og at det er nok. Akkurat bare det.
At det er ikke noe Mer. Samtidig som det er mer enn nok.

Og jeg smiler både utenpå og innvendig, og jeg kjenner at hjertet trengte dette.
“If you love somebody, set them free.” Eller deromkring.
Men det virker vel forsåvidt motsatt vei også.

For jeg er veldig Glad i henne.
Og hun vil for alltid ha en sstor plass i hjertet mitt. Bare fordi.
Og jeg vet at..det er godt. Det også.

Jeg er Glad i Deg! 

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er mandag. Bare søndag likevel. En av de dagene. (Den neste er ikke før skjærtorsdag 2011..tenk litt på det dere..)

Jeg trekker på meg jakken, og bestemmer meg for at en tur ut i frisk luft blir bra. At det blir fint. At det er en dag for å..bare suge til seg livet, slik det er.
Ingen plan. Ingen mål. Bare…

Jeg rusler ut døren. Tar til høyre. Ikke venstre. Ikke nå lenger. Aldri..
Passerer skolen og fotballbanen, og rekker akkurat snappe opp en ball som holder på å gå utfor kanten for guttene. “Bli med’a!!” roper de når jeg kaster ballen tilbake.
Jeg smiler. Og tenker at joggesko VAR et godt valg.. Og hiver meg med.
Ikke lenge. Bare en 5 – 10 minutter. Men nok til at jeg blir erklært kul, og med ønske om å komme tilbake igjen senere.

Jeg begynner å tenke på hvor jeg går. At retningen sørover kommer til å ta meg til der..noen..pleier å gå tur. Med følge. Og at det hadde vært veldig koselig og veldig tilfeldig å truffet dem i dag. Men at sannsynligheten selvfølgelig er veldig liten. I stedet ser Jeg en gutt på rundt 4 år som skjelvende prøver ut sykkelen med støttehjul. jeg smiler. Igjen. Åpent og hjerteglad. Jeg ser mot huset, og ser at mor står på trappen og smiler hun også. Hun ser meg. Vi nikker. Og deler dette øyeblikket mens gutten trakterer forhjulet i halve åttetall nedover innkjørselen igjen, og ned til sikkerheten i mors fang.

Idet jeg nærmer meg butikken – en av disse Bunnprisene som har åpent døgnet rundt og iallefall på helligdager, treffer jeg en jente som bærer en stor handlepose. Hun sliter, og den er tung. jeg passerer henne med 10-15 meter, før jeg bestemmer meg. Og snur meg og sier.. “Unnskyld.. skal jeg hjelpe deg? Det så litt tungt ut?”
Hun ser på meg. litt usikker. Før hun smiler, hun også. Og sier – “ja gjerne.. trodde -aldri- du skulle spørre!” Skjønt..jente. Hun er snart rundt 30. Men fortjener da hjelp likevel.

Jeg havner way off ruten min, men finner nye stier i dag. Nesten hjemme ser jeg en av naboene stelle med sportsbilen sin. En liten rød en, veteran nå. Men fremdeles det kjæreste han eier og sikkert noen gang kommer til å ha.
Jeg forstår ham bare så inderlig vel…

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ting man ikke skjønner..

Jeg har mange gode sider.
Jeg smiler og er blid mot folk, selv når jeg ikke nødvendigvis har lyst.

Og har jeg en dårlig dag, tar jeg meg veldig sammen, for både venner og bekjente. Av og til til og med for helt ukjente. bare fordi. Og jeg synes de fortjener det..

Faktisk tror jeg alle som kjenner meg vil beskrive meg som snill, positiv og kanskje til og med morsom.

Men av alle mennesker i livet mitt, er det en som.. kanskje er aller aller viktigst. Tross alt.
Den som er der når festen er over også. Når gråskyene setter inn. Som ser. Som vet.
Som holder…

Det er ingen jeg burde sette høyere. Eller verdsette mere..

..og det er ingen jeg behandler verre… 

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En britisk frue fant det for godt å forlyste seg med en mann på en strand i Dubai, meldte Dagbladether om dagen. For denne uhyrlige forbrytelsen risikerer de – fortjent nok – opptil 6 måneder i fengsel. Straffen kunne jo godt vært dratt (…*kniis) mye lenger,  men vi skjønner at Dubai ikke nødvendigvis higer etter å få det britiske samveldet etter seg (*kremt)  - så jeg aksepterer denne svært milde reaksjonen.

Men altså - det finnes mange måter å dø på, og sex på stranda er så definitivt blant dem.  Eller.. definitivt en av de mere BEHAGELIGE måtene å gå på . Trodde du kanskje. MEN..La oss kort oppsummere de 10 mest vanlige måtene å dø på som en følge av sex on the beach:

#10: Sand i rumpa: Sanden du får i rumpa under sex på stranda kan inneholde minst 200,000 fremmede elementer du ikke vil tenke på. Stikkord: andre folks sykdommer. Andre folks svært smittsomme sykdommer. Får du en av disse kan du dø. Så, behold trusa på. (hvilket kan gjøre enkelte av aspektene med sexen litt vanskelig, men dog..)

#9: Sand i rumpa: (igjen) Sanden du får i rumpa kan medføre betennelse i endetarmen.Altså – bare sanden – uten fremmedelementene i # 10. I verste fall, hvis du har sex på den litt voldelige måten, kan du få presset sand inn i tykktarmen. Sand i tykktarmen kan føre til tykktarmskreft – som er den mest vanlige kreftformen har vi hørt. Og kreft? Ja, det kan du faktisk dø av. Whoooweee!

#8: Sand i rumpa: Sanden du får i rumpa under sex på stranda kan inneholde små kryp av typen som biter deg hardt (inne i rumpa) med sine skumle gifttenner. Vi bare nevner at den sorte enke (edderkopp) elsker sand og sorte hull (som rumpa di). Den sorte enke er VELDIG giftig. Blir du bitt av den, da dør du. Det faktum at sorte enker (altså edderkopptypen) svært sjelden er på badestrender. men LÆLL liksom!

#7: Sand i rumpa: Sanden du får i rumpa under sex på stranda kan inneholde bruskorker. Bruskorker er veldig skarpe. De kan du skjære deg på, og da kan du blø ihjel. For ikke å SNAKKE om dersom den nevnte bruskorken havner inne i den tidligere (#9) nevnte tykktarmen. Fysjameg!!!

#6: Sand med bruskork som skjærer deg: Se forrige punkt. Og: husk at i tillegg til at du kan blø ihjel kan du få infeksjoner i såret bruskorken akkurat har skjært i rumpa di. Infeksjoner dreper vanvittig mange på verdensbasis hvert eneste år.

#5: Sand i rumpa: Sanden du får i rumpa under sex på stranda kan inneholde sigarettsneiper. Og, hvis du ikke har fått det med deg ennå: røyking dreper!

#4: P*** i rumpa på stranda: Blir du tatt i homsesex på stranda i et muslimsk land, så blir du skutt. Eventuelt hengt. Eller bare steinet til døde. Homofili er nemlig ens betydende med dødsstraff i visse land. Så er du homofil og befinner deg på stranda i et land som praktiserer slike lover: hold snoppen innenfor speedo’en. (Og for ordens skyld: Heterofile menn bruker IKKE Speedo. De bruker SHORTS!!!)

#3: Sex på stranda: Har du sex på stranda kan det hende du blir så oppslukt at du glemmer å se hvor du ligger hen. Da kan det jo hende at du blir overkjørt av en tulling i en Beach-buggy. Da kan du dø.

#2-1 og opptil flere andre: Sex på stranda: Hvis du har sex på stranda med en homofil mann som presser masse sand inn i rumpa på deg, så blir du for det første kanskje henrettet. Blir du ikke henrettet kan du dø som en følge av infeksjoner eller sykdommer som han har. Får du ikke noen sykdommer,  kan det jo hende at sanden han presser inn i rumpa di inneholder en tarantell. Da dør dere kanskje begge to. Eller så kan det jo hende han biter deg i nakken i det den sorte enke biter ham i leggen, og biter han deg i nakken kan du få en infeksjon og dø. Vær obs på at infeksjoner klør noe helt jævlig.

Da får du nesten bare HÅPE at noen kjører over deg med en beach-buggy….

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I hope I’m gonna make it… (190210)

Between an overload of information
And a striving for a pure dedication I
Find myself looking for the exit sign

Jeg sitter her.
Alene.
De er borte.

HUN er borte…

Og jeg tenker på..hva pokker gjør jeg egentlig her…

Through early morning fog I see
visions of the things to be
the pains that are withheld for me
I realize and I can see…

Det er mange tanker.
Ord jeg søker. Meninger.
Forsøk på å lage noe som virker iallefall en smule fornuftig I det hele..

And all I want to be is too much
Sometimes for me
I  hope I’m gonna make it through another day

Jeg er bare red det blir for mye..
for jeg ser ikke veien ut.
Ikke nå.
Ikke på lenge.

For hun er for langt unna..
Så altfor altfor langt…

Good morning baby
I hope I’m gonna make it through another day….

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I wanna be the shadow when you walk around,
I wanna be the soles of your shoes when your feet touch the ground.
I wanna be the rain that covers your skin,
I wanna be the reason that you laughin’

but I dont want miles between us,
I just cant stand the thought of,
you being there makes my whole body ache,
when it comes to missing you,
I dont have what it takes.

I wanna be the glass when you take a sip,
at least then I know i’ll get to touch your lips.
I wanna be the promise, you promised you’d keep.
I wanna be the postcard I send you to read.

cuz all I have to hold is this picture,
with lovewords written on the back,
so baby dont you worry,
well fix all that.

cuz I dont want miles between us,
I just cant stand the thought of,
you being there makes my whole body ache.
when it comes to missing you,
when it comes to missing you,
when it comes to missing you,
I dont have what it takes.

(Kurt Nilsen, flink kar…)

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sabiya

Please tell me
why do birds sing when you’re near me?
sing when you’re close to me?

Jeg vet ikke. Det er dette..noe.
Fremdeles.

Det fantastiske noe som treffer meg.

Som gir meg en indre varme.. og ro.

Selv etter måneder og år

Fremdeles…

I know you know I’m lost
in loving you deeply

Og jeg vet. Også det fremdeles..
At slik er det bare.

Da.

Her.

Nå…

Og du vet. Selvfølgelig gjør du det.

Og jeg håper ennå at det en dag vil gjøre noe med deg..

Også. At du forstår.

At du og.. føler det samme.

Og at vi om langt og lenge

Kan se hverandre inn i de samme øynene

Og si

”Fremdeles…”

“..and I call out your name
the moment you are gone…”

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.youtube.com/watch?v=s5Ds1zndYwk

- Så hva gjør man? Spurte han meg. Når alt er tapt, og ingenting er igjen?
Når all kontakt er brutt, og jeg ikke aner opp ned på alt fra brødskiven til livet…

- Du finner henne, svarte jeg. Om du så må ut med den lille røde, og cruise gruslagte vestlandsveier til bilen havarerer, ta tog og lete på perronger fra Bodø til Stavanger.. Du finner henne. Til slutt…

- Men hvor, G.. Hvor..skal jeg begynne? Fortvilelsen var åpenbar.. Hvor.. uten noen ledetråder.. Hvor begynte man? Jeg tenkte…

- Du begynner der det startet, svarte jeg til slutt… Fordi Hun.. en gang.. vil komme tilbake dit. Hun vil. Fordi hun må…

Going Back to the corner where I first saw you
Gonna camp in my sleeping bag I’m not gonna move
Got some words on cardboard, got your picture in my hand
saying, “if you see this girl can you tell her where I am

- Hva er oddsene for det da?  Egentlig?  Hun MÅ jo ikke…?  Tårene i øyekroken var tydelige, og det blanke gjenskinnet i øynene fortalte om all frustrasjonen og alle følelsene ordene aldri ville kunne gjengi..

- Hun må.. en gang.. Svarte jeg. Fordi dere to var.. Sjelevenner. Uatskillelige. Det nærmeste man kommer noe perfekt.. Om dere bare hadde satset. Begge to.
Og hun vet det. Egentlig. Innerst inne.. Det bare tar tid.. Og tiden da.. var feil. Men hun kommer til å se det. En dag. Og da Må hun… Hun Må faktisk det…

Cause If one day you wake up and find that you’re missing me
and your heart starts to wonder where on this earth I could be
Thinkin maybe you’ll come back here to the place that we’d meet
And you’ll see me waiting for you on our corner of the street

Han så på meg igjen. – Du vet hva det betyr, gamle venn?
- Jeg vet. Svarte jeg. Du må dra..
- Jeg må… Hvisket han. JEG må..fordi hun.. kanskje kommer. En gang. Dit… Og da må jeg være der…

Og det uvirkelige i det hele var.. at han gjorde det. Dro. Til fontenen. Stedet der vannet sprutet til værs, hvor duene flakset opp når de hadde møttes midt på plassen. Stedet hvor avisselgerne hadde smilt til dem i sideblikket, og varmen fra noe ekte hadde varmet opp alle som passerte selv langt utpå høsten..
Han dro fordi han måtte.

Jeg håper bare.. Hun.. også må. Snart.
For begges del…

Cause How can I move on, when I’m still in love with you…?

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Hæ? 12 år i forsvaret? Da må du jo ha vært med på mye kult??
Det var tydelig at tjeneste utover verneplikten nok var unntaket snarere enn regelen i gjengen som satt der.
- Hva gjorde du og hvor var du da?
- Vel..befalsskole og Krigsskole, selvfølgelig.. Tjeneste litt rundt om i hele Norge. Og en 7-års operativ kontrakt på slutten…
- Utenlands også?
- mhmm..  Det ante ham allerede hva som kom etter hvert..
- Libanon? Serbia? Afghanistan??

 Han dro på det. Trakk litt på skuldrene og nikket litt forklarende.
- Litt rundt om der ja..

- Skjøt du på hundene i Libanon da?
Han smilte for seg selv.. De fleste som dro til Midt-Østen kom aldri nærmere krig enn skyting med skarpt på de utmagrede kjøterne med rabies som sprang rundt leir-gjerdene. Ofte blodige og oppskrapete på beina etter å ha vært på søppelfyllingene rundt byen for å finne mat.
- Jo da, vi skjøt noen hunder..

Diskusjonene gikk høylydt rundt i gjengen mens en ny runde øl ble sendt rundt. Dimmehistorier, FN-historier fra de som hadde vært ute. Fester og øvelser.

Før en av dem bøyde seg frem og spurte: – Har du skutt på..mennesker?
Han overså det først. Lot som om han fulgte med en annen historie. Og lo med. Men kollegaen bøyde seg inntil og spurte igjen – litt mer fortrolig.. som om han allerede skjønte svaret.
- Har du skutt på mennesker også?
Han så på ham. Vurderte. Og svarte ettertenksomt..
- Ja…
Han kjente pannen stramme seg litt, og tankene gikk tilbake til steder han helst ikke ville gå. Ikke nå. Ikke i kveld. Ikke her…

- Drepte du..noen??
Bekymringen i stemmen var ikke påtatt. Den var ekte. Avventende. Usikker..
Han så litt ut i luften.. prøvde på tenke på hva det riktige svaret var. Svaret det aldri gikk an å få til å bli rett. Fordi svaret ikke fantes..

Han trakk litt på skuldrene, og så den yngre gutten inn i øynene.
- Kan vi..snakke om noe annet..?
Øyekontakten dem imellom sa alt. Gutten på noenogtyve fornemmet at her var det mer følelser og minner enn han noen gang kom til å ønske han hadde hørt. Så han nikket. – Selvfølgelig.. Jeg skjønner..

Men uansett forståelse og tanken på.. så ville han aldri kunne forstå. Ikke konseptet. Ikke konsekvensene. Ikke helt.
Ingen gjør det…

Ikke før det er for sent…

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende